TVANGSFULLBYRDELSESLOVEN 1992, § 11-1 - § 11-63 Tvangsdekning i realregistrerte formuesgoder, § 11-36 Fordelingen av kjøpesummen:
Dekningsloven § 8-15, tvangsfullbyrdelsesloven § 11-36 tredje ledd.


Kjennelse fra Borgarting
Lagmannsrett		Saksnummer:
08-185136ASK-BORG/04
Dato:
20/03/2009
Hentet fra:
LB-2008-185136
Sammendrag:
    Lagmannsretten, kom som tingretten, til at det var berettiget å frigi provenyet etter tvangssalg som var avsatt etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-36 tredje ledd fordi panthavers krav hadde vært omstridt. Lagt til grunn - slik lagmannsretten hadde lagt til grunn i en dom fra 2000 som ikke var bindende for den som gjorde gjeldende pantekravet - at den underliggende gjeld var fiktiv.

Fulltekst
    Saken gjelder frigivelse av avsatte beløp i forbindelse med tvangssalg.

    Intercar AS, dets konkursbo, fremsatte i 2002 flere begjæringer om tvangssalg for ulike namsretter etter dekningsloven § 8-15. Konkursboet begjærte tvangssalg av Hotvetveien 90, gnr 115 bnr 388, Hotvedtveien 92, gnr 115 bnr 390, Støperigaten 20, gnr 112 bnr 643 og Selvikveien 15, gnr 112 bnr 548 alle i Drammen kommune for Drammen namsrett den 13. juni. Den 24. juli ble tilsvarende begjæring fremmet for Fredrikstad namsrett for Nabbetorpveien 89, gnr 303, bnr 729 i Fredrikstad kommune. Den 19. desember begjærte boet tvangssalg av Gamle Kirkevei 18, gnr. 99, bnr. 351 i Askim kommune for Heggen og Frøland namsrett.

    Felles for alle eiendommene var at disse var påheftet panteobligasjoner som før konkursen ble transportert til selskapet Afcanor Management co ltd (senere også Afcanor) på Kypros. Afcanor gjorde derfor gjeldende i konkursen at de var rette eier av eiendommene. Intercar AS, dets konkursbo, fikk medhold av Borgarting lagmannsrett ved dom av 28. august 2000 ( LB-1999-438), at overdragelser av de faste eiendommene måtte omstøtes fordi mellomværende var gjeld som ble ansett å ikke være reell.

    Alle begjæringene om tvangssalg ble deretter tatt til følge og eiendommene ble solgt. Salgssummene ble avsatt i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 11-36 tredje ledd for hver enkelt eiendom. Bakgrunnen for avsettingen var at det var tvist mellom konkursboet i Intercar og Afcanor. For eiendommen Støperigata 20 ble det avsatt kr 3 811 005 ved kjennelse av 9. desember 2002, for Svelvikvein 548 ble det avsatt kr 500 000 ved kjennelse av 27. juni 2003, og for eiendommene Hotvedtveien 90 og 92 ble det avsatt kr 3 920 752 i kjennelse 6. januar 2004, til sammen kr 8 231 757 avsatt på konto av Drammen namsrett.

    Tilsvarende ble det avsatt kr 3 545 795,73 ved salg av eiendommen Nabbetorpveien 89 i Fredrikstad ved kjennelse fra Fredrikstad tingrett 23. april 2003. For eiendommen Gamle Kirkevei 18, gnr. 99, bnr. 351 i Askim kommune ble det i stadfestelses- og fordelingskjennelsen av 29. april 2004 avsatt kr 540 000 på rentebærende konto hos medhjelper, Sparebankenes Eiendomsmegler AS.

    Intercar AS, dets konkursbo begjærte 17. juli 2006 om frigivelse av de avsatte beløp for Drammen tingrett, Fredrikstad tingrett, samt Heggen og Frøland tingrett.

    Sakene for Fredrikstad tingrett ble forent til felles behandling i Drammen tingrett. Begjæringene ble 23. april 2008 ved rettsanmodning oversendt Afcanor på Kypros, som ikke kom tilbake til saken.

    Drammen tingrett avsa 18. september 2008 kjennelse med slik slutning:

    1. Avsatt beløp i sak nr 02-1100C med samlet innestående på 8 231 757 kroner med tillegg av påløpte renter frigis og overføres til Intercar AS, dets konkursbo.
    2. Avsatt beløp i sak nr 02-944 C for Fredriksstad tingrett med samlet innestående på 3 545 795,73 med tillegg av påløpte renter frigis og overføres Intercar AS dets konkursbo.

    Heggen og Frøland tingrett oversendte begjæringen ved rettsanmodning til Afcanor på Kypros 14. april 2008 med én måneds frist fra mottakelsen for merknader. Tingretten mottok ikke svar fra Afcanor.

    Heggen og Frøland tingrett avsa 30. september 2008 kjennelse med slik slutning:

    Avsatt beløp i Heggen og Frøland tingretts sak nr 02-00678C med samlet innestående kr 540.000,-, -kronerfemhundreogførtitusen 00/100, med tillegg av påløpte renter frigis og overføres til Intercar AS, dets konkursbo, v/ bostyrer, adv. Ivar Strømsjordet, Pb. 294, Bragernes, 3001 Drammen.

    Afcanor Mangement Co Ltd har, rettidig og i samme ankeerklæring, anket begge kjennelsene til Borgarting lagmannsrett. Intercar AS, dets konkursbo har tatt til motmæle. Sakene forenes til felles behandling etter tvisteloven § 15-6. Om sakens nærmere enkeltheter vises til tingsrettenes kjennelser og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.



    Ankende part, Afcanor Management Co Ltd har i ankeerklæringen og senere prosesskriv i hovedtrekk gjort gjeldende:

    Tingrettene har i sine kjennelser henvist til tvangsloven § 11-36 og har rettskraftig avgjort at de avsatte beløp « frigis og overføres til Intercar AS, dets konkursbo ». Kjennelsene er avsagt uten at Afcanors fordringsanmeldelse(r) er rettslig prøvet og uten at konkursboet har tatt skritt i retning av å omstøtte de tinglyste tiltransporterte pantobligasjoner som sikrer Afcanors krav overfor boet. Det begjæres at anken stilles i bero i påvente av fordringsprøvelse i konkursboet.

    Lagmannsrettens dom av 28. august 2000 gjaldt forholdet mellom Intercar og fire « eiendomsaksjeselskap » som ble opprettet i forbindelse med salg av eiendommer fra Intercar. Selskapene ble dømt til å tilbakeføre til konkursboet « de eiendeler som ble overdratt ved kjøpekontrakt datert 27. februar 1995 ». Dommen avgjør ikke Afcanors rettsstilling i konkursboet. I og med at Afcanor ikke var part i saken, inneholder dommen en rekke synspunkter og momenter som ikke stemmer med de faktiske forhold. Dette gjelder blant annet vedrørende en transaksjon den 30. april 1992, KS Anne Gros kreditorer og managementavtalene med Intercar AS og tilhørende fullmakter, samt utbetalinger av USD 800 000 fra Afcanor til Intercar AS.

    Afcanor har hatt pantesikkerhet for sine krav i de omhandlede eiendommer og har ikke - før nå - vært involvert i noen rettstvist i Norge om dette. Bostyreren i Intercar AS har sittet med saken i ca 15 år, uten å involvere Afcanor i noen prosess om realiteten i gjeldskravet som ligger til grunn for pantobligasjonene. De berørte eiendommer er solgt på auksjon, og pengene har vært avsatt i påvente av en avklaring av hvem som er berettiget til disse. På tross av dette er fordringsprøvelsene ikke en gang påbegynt i forhold til Afcanor.

    De fremlagte dokumenter viser at Borgarting lagmannsrett i sin dom av 28. august 2000 uriktig oppfatter de aktuelle skipsselskaper som « Hagenfamiliens Kyprosregistrerte selskaper Mercedes, Deca, Westbound og Eastbound » og at disse selskaper « opprinnelig var eiere av hvert sitt skip i Hagens rederivirksomhet og at de i 1992 hadde solgt skipene og disponerte likvide midler ».

    Det er feil at Afcanor har en direkte tilknytning til Per Hagen. Dokumentasjon viser at det er Agis Ch. Saveriades som er eneeier av selskapet. Fremlagt dokumentasjon viser at Per Hagen eller andre knyttet til hans familie og lignende aldri har hatt noen eierposisjon eller styrerposisjon når det gjelder Afcanor eller båtene Eastland, Westland, Sagaland, Tevera med tilhørende skipsselskaper. Intercar AS har kun opptrådt i henhold til managementavtale og fullmakter når det gjelder de nevnte båters drift m.v. Ingen av de omtalte selskaper, Afcanor, Mercedes, Deca, Westbound og Eastbound, har noen gang vært eid eller styrt av såkalte Kyprosregistrerte Hagenselskaper som lagmannsretten la til grunn i 2000.

    De fire skip ble fra 1985 først drevet av det norske selskapet CLI-Cob Line International AS som var eid av Per Hagen og flere andre. Hagen var i mindretall. Driften av båtene gikk ikke som forventet. Som representant for skipsselskapene mente advokat Saveriades at CLI-Cob Line International AS ikke kunne trekke seg fra « bindende avtaler ». Resultatet ble at Sagaland ble solgt og de tre gjenværende skip, Eastland, Westland og Tevera, ble satt i drift av Intercar AS i henhold til managementavtalene av 15. mai 1987.

    Etter hvert ville advokat Saverades få et samlet sluttoppgjør for de båter som Intercar AS disponerte i henhold til avtalene av 15. mai 1987. Det ble opptatt forhandlinger med Intercar AS og som endte med et samlet netto tilgodehavende for skipsaksjeselskapene, for oversiktens skyld nå samlet i Afcanor, med USD 1 400 000. Dette beløpet sammen med et lån til Intercar AS med pantesikkerhet på USD 800 000 og tidligere lån på USD 200 000, utgjør til sammen kravet på USD 2 400 000 som ble anmeldt som fordring i konkursboet.

    Konkursboet har ikke søkt å imøtegå realitetene i det Afcanor har anført og ønsker heller ikke noen konfrontasjon om realitetene.

    Indiana Shipping Company Ltd. har ingen tilknytning til noe « Hagenselskap ». Per Hagen har ingen eierposisjon eller styreposisjon eller annen tilknytning til selskapet. Per Hagen, Intercar AS eller andre av hans selskaper har heller ikke driftet skip tilhørende nevnte selskap.

    Kravet er ikke foreldet. Det var pantesikret i fast eiendom, og beløpene fra tvangsauksjonssalgene er avsatte midler.

    Pantsatt løsøre ble delvis overdratt til Afcanor og videresolgt, mens resten av de samlede salg av pantsatte verdier, ble avsatt og dermed sikret for den eller de berettigede. Afcanor v/ advokat Saveriades har regnet Norge som en rettsstat og har avventet fordringsprøvelsen. Det ekstraordinære i denne sak er at bostyrelsen har latt hele saksbehandlingen ligge i bero i en årrekke, uten å søke en avklaring. Denne sak viser at bostyrer heller ikke ønsker noen avklaring av Afcanors rettsstilling.

    Årsaken til at konkurs ikke kunne unngås for Intercar AS, var den store gjeld til Afcanor, over dobbelt så stor som konkursrekvirentens krav. Hadde gjelden til Afcanor vært fiktiv ville konkurs vært unngått.

    Det er å snu saken på hodet når konkursboet i sine begjæringer om frigivning blant annet fremholder at Afcanor ikke har tatt skritt for å få sine krav vurdert rettslig etter lagmannsrettens dom av 28. august 2000. Frigivingen kan ikke få til følge at Afcanor fratas pantesikkerheten for sitt krav mot boet.

    Prinsipalt anføres at tingrettens kjennelser må oppheves forutsatt at Afcanor gis medhold. Subsidiært, dersom man ikke tiltrer Afcanors syn, begjæres muntlige forhandlinger.

    Ankende part har nedlagt slik påstand:

    1 Drammen tingretts kjennelse av 18.09.2008 og Heggen og Frølands kjennelse av 30.09.2008, oppheves.
    2 Afcanor Management Co Ltd tilkjennes saksomkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.



    Ankemotparten, Intercar AS, dets konkursbo har i hovedtrekk gjort gjeldende:

    Tingrettenes kjennelser er riktige, og konkursboet deler tingrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse.

    Per Hagen var styreleder i Intercar AS ved konkursens åpning. Han var også reell eier og styreleder (eller daglig leder) i en rekke andre selskaper, både i Norge og i utlandet. Blant annet ble han valgt som styreleder i alle de norske selskapene som forut for konkurs i Intercar AS fikk overført de eiendommene som senere ble tilbakeført til konkursboet og solgt ved de tvangssalg nærværende sak gjelder. Per Hagen var også reell eier og styreleder (eller daglig leder) av de utenlandske selskapene som er aktuelle i saken og som i hovedsak er registrert på Kypros. Hagen enten eier eller kontrollerer Afcanor.

    Hva angår det prosessuelle anføres at tingretten har grepet saken korrekt an, idet det kun er tale om fordelingen av et avsatt beløp. Når konkursboet får midlene frigitt, vil den videre behandling av konkursboet avgjøre hvilke krav og kreditorer som skal dekkes. Først når boet får oversikt over hvilke midler som står til fordeling, vil det bli aktuelt med fordringsinnstilling og -prøvelse, jf konkursloven § 110 tredje ledd, jf § 111. I forhold til Afcanor foreligger det ingen fordring å ta stilling til, jf nedenfor.

    Afcanors anførsler om at Intercar ASs gjeld til Afcanor var reell og at Afcanor og de øvrige involverte selskaper verken var eiet eller kontrollert av Per Hagen, har tidligere vært behandlet av domstolene, spesielt i Borgarting lagmannsretts sak nr LB-1999-438 A/02 der dom ble avsagt 28. august 2000. Afcanor har bare fremlagt og vist til deler av dokumentene som ble fremlagt i den saken.

    Konkursboet har aldri bestridt de formelle panteheftelser i de omstøtte eiendommene. Det bestrides imidlertid at disse tjener til sikkerhet for de beløp som påstås skyldig. De opprinnelige, underliggende gjeldsforholdene har vært innfridd, uten at obligasjonene er blitt slettet. I stedet ble obligasjonene tiltransportert Per Hagen, som har plassert disse videre i sin selskapsstruktur i utlandet slik det til enhver tid har passet ham. Ingen av obligasjonene har rente- og avdragbetingelser som samsvarer med de påståtte fordringene mot Intercar AS, og det foreligger ingen avtaler om pantesikkerhet for disse fordringene.

    De krav Afcanor i dag antas å ville fremme, er knyttet til transport av bokførte fordringer fra selskaper som sto under Per Hagens kontroll, og er ikke reelle. Konkursboet bygger her på Borgarting lagmannsretts dom i omstøtelsessaken, samt samme lagmannsretts dom i straffesaken mot Per Hagen av 19. desember 2000.

    Konkursboet har ikke registrert Afcanor som fordringshaver i boet. En henvendelse fra K.C. Saveriades & Co til bostyrer datert 11. september 1995 ble ikke oppfattet som noen fordringsanmeldelse, og uansett ikke for noen del av de pantesikrede kravene.

    Afcanor tar feil når det anføres at konkursboet skulle ha omstøtt Afcanors panterettigheter, dersom disse bestrides. Anførslene er tilbakevist for flere år siden. Konkursboet var eier av eiendommene og bestrider de underliggende fordringene. For øvrig bortfalt panterettene etter gjennomføringen av tvangssalgene.

    Afcanor har siden konkursåpningen vært holdt orientert om omstøtelseskravet og konkursboets syn på manglende realitet i Afcanors fordringer. Selskapet har likevel valgt å forhold seg passiv.

    Boet gjør gjeldende at det ved tilbakeføringene fra kjøperselskapene i omstøtelsessaken ble eier av eiendommene. Boet begjærte deretter tvangssalg for å få avklart panteheftelsene. Deretter skal boet ha de deler av netto salgsoppgjør som ikke tilkommer reelle og pantesikrede krav i eiendommen. Afcanors anførsler om fordringsprøvelse og omstøtelse er derfor forfeilet.

    Afcanor hadde ikke reelle fordringer mot Intercar AS. Dette følger av de omstendigheter som blant annet fremgår av det faktum Borgarting lagmannsrette fant bevist i omstøtelsessaken og de faktiske forhold som lå til grunn for straffedommen mot Per Hagen. Det er de samme faktiske forhold som det er tale om å prøve i denne sak. Det at Afcanor ikke var part i omstøtelsessaken har kun konsekvens for den formelle rettskraften. De panteheftelser som vare registrert på eiendommene og tiltransportert Afcanor er derfor uten betydning for salgsoppgjøret.

    Ved de stadfestelseskjennelser og fordelingskjennelser som ble avsagt etter tvangssalgene i april 2003 og 2004, falt alle panteretter i eiendommene bort. Subsidiært vil boet derfor hevde at fra samme tidspunkt har Afcanors eventuelle krav mot Intercar AS vært usikret. Fra samme tidspunkt har de påståtte fordringene vært undergitt foreldelse. Under den subsidiære anførselen hevdes at fordringene er foreldet fra de tilsvarende tidspunkter i 2006 og 2007. De har aldri skjedd formell fordringsanmeldelse av de - eventuelle - underliggende krav fra Afcanors side, slik at suspensjon av foreldelsesfristen ikke er aktuelt.

    Det er intet grunnlag for muntlige forhandlinger eller for å stille saken i bero.

    Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

    1 Anken forkastes.
    2 Afcanor Management Co Ltd, Kypros, dømmes til å betale Intercar AS, dets konkursbo, sakens omkostninger innen 14 dager fra dommens forkynnelse, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling finner sted.



    Lagmannsretten ser slik på saken:

    Innledningsvis bemerkes at lagmannsretten ikke finner det nødvendig at anken undergis muntlig forhandling etter tvisteloven § 29-15 annet ledd, slik Afcanor begjærer. Etter lagmannsrettens oppfatning kan saken på en forsvarlig måte behandles skriftlig i samsvar med lovens hovedregel i § 29-15 første ledd. Videre nevnes at det er intet grunnlag eller hjemmel for stansing av saken i påvente av fordringsprøvelse eller annet i konkursboet til Intercar AS. I forbindelse med avslutningen av saken ser lagmannsretten at en skriftlig redegjørelse fra advokat C. Saveriades datert 27. november 2008 ved en feil ikke tidligere er tatt ut av saken og returnert da samtykke til fremleggelse ikke er gitt av konkursboet, jf lagmannsrettens brev til partene 26. januar 2009. Uttalelsen tas ut og returneres nå.

    Når det gjelder sakenes realitet, er lagmannsretten kommet til samme resultat som de respektive tingrettene og kan i hovedsak tiltre tingrettenes sammenfallende begrunnelser. Foranlediget av ankene skal lagmannsretten tilføye og presisere:

    Tvangssalg av konkursboets eiendommer ble i 2002 begjært med hjemmel i dekningsloven § 8-15. Bestemmelsen gir et konkursbo rett til å få boets pantbeheftede eiendeler solgt gjennom namsmyndighetene med utslettende virkning for udekkede pantheftelser. Bakgrunnen for bestemmelsen er at et bo vil kunne ha behov for å få brakt på det rene om vedkommende beheftede eiendel vil kunne gi overskudd etter at panthaverne har fått sitt. Dersom det blir underskudd, er det ønskelig å få klarlagt hvilke dividendekrav panthaverne har.

    Forut for begjæringene om tvangssalg hadde konkursboet fått tilbakeført de aktuelle eiendommer fra fire selskaper kontrollert av Per Hagen og hans familie: Hotvetveien 90-92 AS, Indtech Eiendom AS, Svelvikveien 15 AS og Industriselskapet Nabbetorpveien 89 AS etter at boet hadde reist sak om omstøtelse. Disse selskapene hadde i januar og februar 1995 fått overført de aktuelle eiendommer fra Intercar AS mot overtakelse av selskapets påståtte gjeld til Afcanor på Kypros. Intercar AS ble slått konkurs 8. august 1995.

    Borgarting lagmannsrett - som var satt med fagkyndige meddommere - kom i dom av 28. august 2000 til at den bokførte gjelden i Intercar AS som ble overdratt ikke var reell. Fra lagmannsrettens premisser vedrørende eldre fordringer som var tiltransportert Afcanor hitsettes:

    Lagmannsretten finner ikke å kunne legge til grunn at Afcanor var i aktsom god tro med hensyn til at fordringene selskapet fikk overført var reelle for de nevnte beløp. Afcanors direktør var og er Per Hagens nære venn og advokat på Kypros, Costas Saveriades. Lagmannsretten tar ikke stilling til hvem som er reell eier av Afcanor eller om Per Hagen faktisk kontrollerer selskapet. Det er tilstrekkelig å vise til at på grunnlag av det personlige og forretningsmessige forholdet mellom Hagen og Saveriades, er det sannsynlig at Saveriades hadde kjennskap til de reelle forhold omkring de fordringene Afcanor fikk tiltransportert. At Saveriades anså fordringene som helt eller delvis fiktive, understøttes også av at Afcanor ikke på noe tidspunkt krevet Intercar for renter eller avdrag av gjelden.

    Vedrørende en utbetaling fra Afcanor til Intercar som ikke ble ansett som et lån uttalte lagmannsretten:

    Lagmannsretten finner det derfor sannsynliggjort at Afcanor i realiteten bare formidlet pengene fra en del av Hagensystemet til et annet og at hensikten var å skjule hvor pengene stammet fra. Dette understøttes av at overførslene til Intercar skjedde umiddelbart etter at Afcanor hadde mottatt tilsvarende beløp fra Indiana. Det må legges til grunn at Afcanor var på det rene med de faktiske forhold. Lagmannsretten viser i så måte til det som er uttalt ovenfor om forholdet mellom Afcanor og advokat Saveriades på den ene side og Per Hagen på den annen.

    Om de samlede transaksjoner het det videre blant annet:

    Afcanor har tinglyst pant i de overdratte faste eiendommer for summen av kr 9.550.000 og USD 350.000. Dette overstiger Intercarss samlede bokførte gjeld til Afcanor. I tillegg har Afcanor pant i Intercars s varelager, fordringer og motorvogner/anleggsmaskiner for USD 2.200.000. Det eneste som ved overdragelsene til ankemotpartene var i behold av dette, var motorvogner og anleggsmaskiner, og disse ble omfattet av overdragelsene. Afcanor har således tinglyst panterett i samtlige overdratte eiendeler. Lagmannsretten bemerker at pantedokumentene ikke i seg selv er bevis for at låneforpliktelsene var reelle. Heller ikke kan lagmannsretten se at Afcanor uavhengig av det underliggende forhold kan gjøre pantesikkerheten gjeldende overfor ankemotpartene. Det er da heller ikke grunnlag for at ankemotpartene - dersom vilkårene for omstøtelse for øvrig foreligger - skal kunne motsette å tilbakeføre de mottatte verdier uten å få pantedokumentene tilbake i kvittert stand.
    Bedømmelse av frister, passivitet og foreldelse må, hva spørsmålet om omstøtelse angår, vurderes i forhold til ankemotpartene, ikke i forhold til Intercar eller tidligere kreditorer. Lagmannsretten kan ikke se at innsigelser eller krav overfor Afcanor eller andre er gått tapt på noen måte som berører vilkårene for omstøtelse av overdragelsene.
    Mellomværendet mellom Afcanor og Intercar endret seg før overdragelsene av eiendelene til ankemotpartene fant sted. Den bokførte gjeld, som var større enn det lagmannsretten har funnet bevist ikke var reell, ble redusert til kr 12.329.218. Reduksjonen var en følge av kursendringer og av at Afcanor hadde kjøpt aksjer av Intercar. Kjøpesummen for aksjene ble gjort opp ved nedskriving av Intercars gjeld. I og med at det legges til grunn at Afcanor var innforstått med at deler av gjelden ikke var reell, måtte en slik nedskriving foretas i reell gjeld - så langt denne rakk. Det må derfor legges til grunn at av den gjeld som var bokført da overdragelsene til ankemotpartene fant sted, var det hele, eller i det minste det alt vesentlige, fiktiv gjeld.
    Partene er enige om at verdien av de overdratte aktiva tilsvarer de oppgitte kjøpesummer, i alt kr 10.975.000. Dette er mindre enn den fiktive gjeld. Lagmannsretten finner det godtgjort at formålet med overdragelsene var å sikre verdiene for Hagensystemet mot minst mulig vederlag og finner det ut fra ovenstående bevist at den gjeld ankemotpartene overtok som vederlag, ikke for noen del var reell. Overdragelsene representerte i sin helhet gaver fra Intercar til ankemotpartene. Gavene ble fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen i Intercars konkurs, og boet kan kreve dem omstøtt etter dekningsloven § 5-2 første ledd.

    Lagmannsrettens dom hadde ingen rettskraftsvirkning overfor Afcanor som ikke var part i saken. På denne bakgrunn ble de aktuelle salgssummer med fradrag for rettsgebyr og salgsomkostninger avsatt i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven § 11-36 tredje ledd som et omstridt krav.

    Tvangsfullbyrdelsesloven har ikke nærmere regler om vilkårene for å fordele slike avsatte beløp. Loven forutsetter en etterfølgende avklaring mellom de berettigede; i dette tilfelle boet som eier og Afcanor som påstått panthaver. I normaltilfellene vil avklaringen skje gjennom avtale eller rettssak. Slik avklaring har ikke funnet sted her.

    Nærværende sak er imidlertid spesiell. Lagmannsrettens dom fra 2000 må anses å gi et meget godt grunnlag for å bygge på at de omstridte pantobligasjoner ikke hadde noen - eventuelt en helt marginal - realitet. Som nevnt var lagmannsretten den gang satt med fagkyndige meddommere, som må antas å gi dommen en særlig tyngde. Det er videre på det rene at Afcanors advokat den gang og nå, C. Saveriades, avga forklaring for lagmannsretten i omstøtelsessaken (og straffesaken mot Per Hagen), uten at hans vitneprov ble tillagt avgjørende betydning.

    Etter lagmannsrettens syn hadde Afcanor etter dom i omstøtelsessaken - selv om dommen ikke var bindende for selskapet - en særlig oppfordring til å forfølge sine påståtte rettigheter/krav dersom det var noen realitet bak disse. Selskapet har gjennom årene vært representert med advokat og hatt en til tider utstrakt kontakt med konkursboet. Afcanor har valgt å forholde seg passiv til tross for den lange tiden som har gått. Det er heller ikke til å komme forbi at Afcanors (manglende) opptreden i forbindelse med at selskapet ble gjort kjent med begjæringene fra boet om overføring av de avsatte midlene, antyder en oppsiktsvekkende mangel på interesse for selskapets påståtte krav, dersom disse hadde noen realitet. Heggen og Frøland tingrett mottok ingen respons fra Afcanor, mens korrespondansen mellom selskapet og Drammen tingrett er omtalt slik i denne tingretts kjennelse:

    Drammen tingrett oversendte begjæringene ved rettsanmodning til Afcanor på Kypros 23.04.2008. Afcanor fikk en frist på en måned etter å ha mottatt dokumentene med å komme med eventuelle merknader. Den 23.05.2008 innkom faks fra advokat Harald Herstad i Oslo, som meldte at han hadde blitt kontaktet av en K. Saveriades på Kypros med forespørsel om han kunne representere selskapet i anledning saken. Han ba om en utsatt frist på 14 dager. Fristen ble senere forlenget, men retten hørte ikke noe mer fra advokat Herstad inntil han ved faks av 19.08.2008 varslet om at han likevel ikke representerte Afcanor. I epost datert 05.09.2008 har advokat Saveriades bekreftet overfor tingretten at Afcanor ikke er representert av noen advokat i Norge. Retten tar etter dette saken opp til avgjørelse uten at det er innkommet merknader fra Afcanor i anledning saken.
    - - -
    I forbindelse med begjæringen kontaktet tingretten Saveriades. Først benektet han at han lenger representerte Afcanor, til tross for at han har samme kontoradresse som selskapet. Senere, etter at retten har fremmet begjæringen som en rettsanmodning, har Saveriades kontaktet tingretten på en slik måte at han viser at han likevel representerer selskapet. Det vises til epost datert 05.09.2008 som ligger i sakens dokumenter. For øvrig har det ikke kommet noen reaksjoner fra Afcanor på begjæringen om frigivelse av midlene. Retten mener imidlertid at Saveriades reaksjoner på begjæringen viser at det fremdeles er ham som står bak Afcanor og det vises for øvrig til lagmannsrettens vurdering av hans forhold til Per Hagen.

    Det er intet i det som er fremlagt for lagmannsretten i anledning ankesaken som gir grunnlag for en annen oppfatning av realiteten bak de aktuelle pantobligasjonene enn det lagmannsretten i 2000 hadde. Det alt vesentlig av dokumentene har vært fremlagt tidligere.

    På dette grunnlag finner lagmannsretten at tingrettene er berettiget til nå å overføre de avsatte beløp med renter til konkursboet.

    Etter dette vil de aktuelle panteretter slettes slik at om det - mot formodning - skulle la seg gjøre for Afcamar senere å dokumentere noen del av sitt påståtte krav, vil kravet i utgangspunktet kun være gjenstand for dividende. Lagmannsretten vil imidlertid anta at konkursboet med nærværende sak ikke er avskåret fra å respektere pantebeskyttelsen og godkjenne et eventuelt berettiget krav fullt ut.

    Ankene blir etter dette å forkaste.

    Ankene fra Afcanor har ikke ført frem, og selskapet bør i samsvar med hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd betale konkursboets sakskostnader i anledning ankebehandlingen. Det foreligger ikke grunnlag for å gjøre unntak etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd eller § 20-4. Sakskostnader i form av salær tilkjennes i samsvar med oppgave med kr 70 000 eksklusive merverdiavgift.

    Kjennelsen er enstemmig.



    Slutning:



    1. Ankene forkastes.
    2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Afcanor Management Co Ltd til Intercar AS, dets konkursbo - 70.000 - syttitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.
Involverte parter
Afcanor Management Co Ltd (Advokat Rolf Brostrup Nybakk) mot Intercar AS, dets konkursbo (Advokat Per Karsten Wahl). Lagdommer Agnar A. Nilsen jr. Lagdommer Nils Ihlen Ramm. Lagdommer Arild Kjerschow.

Hentet fra http://www.konkursradet.no