| KONKURSLOVEN, § 60 - § 82 - Konkursåpningen., § 60 Konkurs på grunnlag av insolvens.: Konkurs. Sivilprosess. Erstatning. | ||||
| Kjennelse fra Borgarting Lagmannsrett | Saksnummer: 09-007370ASK-BORG/04 | Dato: 18/03/2009 | Hentet fra: LB-2009-7370 | |
Sammendrag:
Fulltekst
Skatt øst begjærte 28. august 2008 Prosail AS tatt under konkursbehandling på grunnlag av skyldig merverdiavgift for 1. - 4. termin 2007 på til sammen kr 83.302 (kr 72.409 pluss omkostninger og renter). Det var holdt utleggsforretning 13. august 2008 for krav om avgift for fjerde termin 2007 med kr 28.442. Det var da intet til utlegg. Rettsmøte til behandling av konkursbegjæringen ble berammet til 17. september 2008. Prosail begjærte 11. september 2008 rettsmøtet utsatt. Som begrunnelse ble oppgitt reisefravær og at det ville bli innsendt dokumentasjon til Skatt øst for at selskapet ikke skyldte merverdiavgift. Det ble anført at selskapet hadde lagt ned sin drift og derfor ikke hadde hatt utgående avgift. Selskapet skulle overtas av hovedaksjonær og ny ansvarshavende hadde vært i den tro at « nulloppgaver » ikke skulle sendes inn. Rettsmøtet ble utsatt til 22. september 2008. Den 12. september 2008 sendte Prosail kopi av omsetningsoppgaver datert 10. september 2008 for januaraugust 2007 til byfogdembetet, med anmodning om at Skatt øst trakk konkursbegjæringen. Under rettsmøtet 22. september 2008 ble saken etter anmodning fra Prosail utsatt på nytt. Under rettsmøte 13. oktober 2008 anførte Prosail at man ved en inkurie hadde lagt inn galt tallmateriale i de oppgavene som var blitt sendt til Skatt øst, med den følge at oppgavene ikke var blitt behandlet. Saken ble deretter omberammet til 12. november 2008. I brev av 5. november 2008 til Prosail bekreftet Skatt øst ved skatterevisor Jøran Brattbakk mottakelse av omsetningsoppgave for 2. termin 2007, som viste kr 18.750 til gode. I brevet heter det: Før beløpet anvises til utbetaling ønsker skattekontoret å foreta en rutinemessig avgrenset kontroll av grunnlaget for oppgaven. Skatt øst ba videre med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 46 om å få diverse regnskapsmateriale og opplysninger så snart som mulig, og senest innen 15. november 2008. Prosail sendte inn dokumentasjon i epost 12. november 2008 til Skatt øst og i epost 14. november 2008 til skatterevisor Brattbakk. Under rettsmøtet 12. november 2008 fastholdt Skatt øst ved Wenche Johansen et avgiftskravkrav på kr 57.824. Prosail bestred å være skyldig merverdiavgift. Prosail bestred videre at selskapet var insolvent. Ved Oslo byfogdembetes kjennelse av 12. november 2008 ble Prosail AS tatt under behandling som konkursbo med hjemmel i konkursloven § 60, jf. § 61 og § 62 og § 64. Byfogdembetet fant at Skatt øst hadde et krav som angitt, at betalingsproblemene ikke var av midlertidig art og at Prosail var insolvent. Skatt øst traff 4. desember 2008 vedtak om å nedsette avgiften for annen termin 2007 fra kr 19.220 til kr 0. Av vedtaket fremgår at vedtaket var truffet på grunnlag av korrigert oppgave innkommet 5. november 2008 og mottatt regnskapsmateriell. Prosail AS har anket til Borgarting lagmannsrett og har i hovedtrekk anført: Kjennelsen om konkursåpning er feil, da konkurskravet ikke eksisterer. Under rettsmøte ved byfogdembetet la Prosail frem dokumentasjon som viste at Skatt øst ikke hadde noe krav mot selskapet, snarere at selskapet hadde et krav på tilbakebetaling av for mye innbetalt avgift. Dette ble dokumentert ved innsendelse av korrigerte oppgaver mottatt hos Skatt øst den 22. oktober 2008 og via Altinn den 5. november 2008. Dokumentasjonen viser at selskapet har til gode kr 18.750. Dette er innrømmet i brev av 5. november 2008 til Prosail fra Skatt Øst ved skatterevisor Jøran Brattbakk. I brevet fikk selskapet dog frist til 15. november 2008 for å frembringe tilleggsdokumentasjon. Selskapet oversendte den etterspurte dokumentasjon pr epost den 12. november til skattetaten og den 14. november 2008 direkte til skatterevisor Brattbakk. Til tross for dette, ble selskapet slått konkurs tre dager før utløpet av fristen den 15. november 2008. Skatt øst fattet 4. desember 2008 vedtak der det fremgår at selskapet ikke er skyldig merverdiavgift, men tvert i mot har penger til gode. Det er åpenbart at Prosail ikke er insolvent. Selskapet har en inntjening som for øvrig dekker selskapets løpende forpliktelser. Prosail krever erstatning etter konkursloven § 76. Skatt øst har opptrådt forsettlig. Det er tilstrekkelig med simpel uaktsomhet. Skatt øst hefter for Wenche Johansens handlinger etter skadeserstatningsloven § 2-1. Johansen fastholdt konkursbegjæringen til tross for at selskapet har overholdt innrømmede frister og hele tiden har hatt en dialog med Skatt øst, og til tross for at Skatt øst har innrømmet at selskapet har merverdiavgift til gode. Ansvar etter konkursloven § 76 omfatter også de tilfelle der rekvirenten etter at konkursbegjæring er fremsatt, får nye opplysninger men likevel opprettholder konkursbegjæringen. Saken har påført selskapet store tap og betydelig merarbeid. Daglig leder i Prosail Mikkel Thommessen har i lengre tid arbeidet med å bygge opp merkenavnet Prosail, blant annet gjennom sitt enkeltpersonforetak PROSAIL Mikkel Thommessen. Både selskapet og enkeltpersonsforetaket har de siste seks årene hatt forretninger og dialog med blant annet de fleste ledende regattaarrangører i Europa og har bygget opp et betydelig nettverk. Konkursen har fullstendig ødelagt varemerket. Kravet anslås til ca kr 5.000.000. I tillegg kreves erstatning etter konkursloven § 76 første ledd annet alternativ for tort og annet ikke økonomisk tap med kr 800.000 på grunnlag av forsett/grov uaktsomhet hos Skatt øst om kravets gyldighet. I seilsportmiljøet er konkurs i langt større grad enn i andre miljøer ødeleggende for videre forretningsdrift. Videre kreves saksomkostninger for utgifter til juridisk bistand med kr 35.000, regnskapskyndig bistand med kr 15.000 og arbeid fra selskapets styreformann med kr 30.000, i alt kr 80.000, alle beløp eksklusive merverdiavgift. Prosail AS har nedlagt slik påstand: 1. Oslo byfogdembetes kjennelse om åpning av konkurs oppheves. 2. Skatt Øst dømmes til å betale Prosail AS erstatning for økonomisk tap i forbindelse med saken, oppad begrenset til kr 5 000 000. 3. Skatt Øst dømmes til å betale Prosail erstatning for ikke økonomisk tap, oppad begrenset til kr 800 000. 4. Skatt Øst dømmes til å erstatte Prosail As sakens omkostninger totalt kr 80 000 eksl mva, med tillegg lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Prosail AS, dets konkursbo har ikke funnet grunn til å kommentere anførsler og påstander, men har opplyst at styreleder i Prosail AS har informert bobestyrer om at selskapet ikke eide aktiva pr. konkursåpning, og om at det har vært relativt liten aktivitet i selskapet siden utgangen av 2006. Det er fremlagt oversikt over anmeldte fordringer pr. 9. januar 2009 med i alt kr 481.879,36. Staten v/ Skatt øst har i hovedtrekk anført: Grunnlaget for konkursbegjæringen var et forfalt krav på merverdiavgift for 1. til 4. termin 2007 på til sammen kr 83.302 inklusive renter og gebyrer. Avgiften var fastsatt ved skjønnsfastsettelse etter merverdiavgiftsloven § 55 nr. 1 på grunnlag av manglende innlevering av omsetningsoppgaver. Forvaltningsvedtak om skjønnsfastsettelse medfører en ubetinget betalingsplikt, jf. skattebetalingsloven § 10-1. Ved manglende innlevering er det debitors risiko om skjønnet bygger på et uriktig eller ufullstendig faktum. Konkursbegjæring ble fremmet etter konkursloven § 60, jf. § 62. Det forelå på grunn av forgjeves utleggsforretning insolvenspresumpsjon etter konkursloven § 62. Ved det utsatte rettsmøtet 13. oktober 2008 var ikke alle innsendte oppgaver godkjent. Etter reduksjon av 4. termin var skattekontorets krav fortsatt i behold med kr 57.329. Ved rettsmøtet 12. november 2008 var innsendte oppgaver på grunn av manglende dokumentasjon fra selskapet fortsatt ikke ferdigbehandlet. Skattekontorets krav var da kr 57.825. Oslo byfogdembete la en riktig vurdering av faktum til grunn da det ble avsagt kjennelse om konkursåpning. Det forhold at innleverte oppgaver viste et beløp til gode kan ikke få betydning, da disse ikke var formelt godkjent. Skattekontoret var fortsatt fordringshaver på tidspunktet for insolvensvurderingen, jf. den ubetingede betalingsplikten i skattebetalingsloven § 10-1. Selskapet har selv erkjent at det ikke har verdier, og har selv oppgitt gjeld pr konkursåpningstidspunktet til kr 127.824. Bostyrer har antatt at selskapet har vært insuffisient siden 2005 og insolvent siden senest utgangen av 2007. Det er meldt andre krav i boet for til sammen kr 282.725. Kravet om erstatning bestrides. Skattekontorets krav ble regulert 4. desember 2008, og begjæringens pålydende bortfalt da. Spørsmålet i saken er likevel hvorvidt vurderingene som ble foretatt 12. november 2008 var korrekte. Etter skattekontorets syn var vilkårene for å åpne konkurs da klart tilstede. Selv om innleverte oppgaver viste beløp til gode, hadde skattekontoret hele tiden et krav på forfalt merverdiavgift og således ingen grunn til å tilbakekalle konkursbegjæringen, jf. konkursloven § 76. Bakgrunnen for den ubetingede betalingsplikten etter skattebetalingsloven § 10-1 er blant annet at den skattepliktige ikke skal kunne trenere en prosess ved klage eller saksanlegg. Fra konkursbegjæring ble sendt til konkursåpning innleverte selskapet tre ulike oppgaver for de aktuelle terminer. Til tross for at konkursloven § 71 bare åpner for kortere utsettelser, gikk det i denne saken nesten to måneder. Likevel innleverte selskapet først etterspurt dokumentasjon etter at kjennelse om konkursåpning var avsagt. Under enhver omstendighet er erstatningskravet uforholdsmessig høyt og utilstrekkelig dokumentert. Bobestyrers innberetning viser driftsunderskudd og tap av egenkapital allerede i 2006. Mikkel Thommessens enkeltpersonforetak har en restanse hos skattekontoret på kr 196.540. Mønstret med all for sen innlevering av oppgaver er det samme. Skatt øst har nedlagt slik påstand: 1. Oslo byfogdembetes kjennelse av 12. november 2008 stadfestes. 2. Partene bærer sine egne saksomkostninger. Lagmannsretten har i et brev til partene vist til at partene synes enige om at konkurskravet nå i sin helhet er bortfalt. Partene er bedt om å gi uttrykk for sitt syn på spørsmålet om hvilket tidspunkt som skal legges til grunn for lagmannsrettens prejudisielle vurdering av konkurskravet når en konkursåpningskjennelse angripes ved rettsmidler, jf. blant annet Rt-1970-39 og Rt-1994-441. Prosail har anført at lagmannsretten må legge til grunn kravets status ved tidspunktet for lagmannsrettens avgjørelse, jf. Rt-1994-441. I saken her taler reelle hensyn spesielt sterkt for et slikt resultat. Prosail har hatt en løpende korrespondanse med skatterevisoren og har overholdt de frister som denne har satt. Skatt øst er debitor og ikke kreditor. Det gir liten mening å fastholde konkurs på grunnlag av et krav som ikke eksisterer. Samfunnsøkonomiske hensyn og hensynet til debitor taler mot at det åpnes konkurs på et slikt grunnlag. Hensynet til andre kreditorer er som påpekt i nevnte avgjørelse tilstrekkelig ivaretatt ved bestemmelsen i dekningsloven § 1-2 fjerde ledd. Avvikling av en konkurs er langt mer ressurskrevende enn en behandling av en ny begjæring. Skatt øst synes å tro at konkursreglene utelukkende er utformet for å verne kreditors interesser. Subsidiært anføres at Skatt øst blant annet ved sitt brev av 5. november 2008 må anses å ha innrømmet at de ikke hadde krav på selskapet og således må ha fraskrevet seg eventuelle rettigheter på grunnlag av skjønnsligning. Gjelden kunne etter samme brev ikke anses klar og forfalt. Staten v/ skatt øst har anført at den prejudisielle vurderingen av konkurskravet har nær sammenheng med insolvensvurderingen. Konkursåpningstidspunktet må være tidspunktet for insolvensvurderingen. Hvis anke over konkursåpning medfører forskyvning av tidspunktet for insolvensvurderingen, innvilges det i realiteten en svært vid utsettelsesadgang for debitor. Den korte utsettelsesadgangen i konkursloven § 71, sett i sammenheng med skattebetalingsloven § 10-1, viser at lovgiver har satt kreditorhensyn svært høyt med hensyn til insolvenstidspunkt. Den forståelse som er lagt til grunn i Rt-1994-441 og i Brækhus, Omsetning og kreditt I side 44 strider med lovgivers intensjon om å gi konkursinstituttet egenskap av å være et effektivt innfordringsmiddel. Hvis kravet bortfaller etter konkursåpning, må spørsmålet eventuell bli om boet skal tilbakeleveres etter konkursloven § 136. Å henvise kreditorene til å begjære debitor konkurs på nytt etter dekningsloven § 1-2 fjerde ledd vil medføre ytterligere ressursbruk. Konkursboet har ikke uttalt seg om spørsmålet. Lagmannsretten bemerker: Lagmannsretten bemerker at det i saken her er to grunnvilkår for å åpne konkurs; at konkurs begjæres av en fordringshaver og at skyldneren er insolvent. Lagmannsretten må ta prejudisielt stilling til om Skatt øst er fordringshaver, det vil si om det avgiftskrav som ligger til grunn for konkursbegjæringen er berettiget. Spørsmålet er hvilket tidspunkt som skal legges til grunn ved lagmannsrettens prejudisielle prøving av konkurskravet. Lagmannsretten tar utgangspunkt i at de merverdiavgiftskrav som lå til grunn for konkursbegjæringen med rette var fastsatt ved skjønn etter merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr 1 som følge av manglende innlevering av omsetningsoppgaver for 1. til 4. termin 2007. Det er heller ikke bestridt at kravene var forfalt eller at Prosail hadde ubetinget betalingsplikt etter skattebetalingsloven § 10-1 første ledd. Lagmannsretten er ikke enig med den ankende part i at merverdiavgiftskravet må anses bortfalt ved skatteetatens brev av 5. november 2008. Brevet inneholdt som det fremgår av lagmannsrettens fremstilling av saksforholdet ovenfor, krav om ytterligere regnskapsmateriale etter merverdiavgiftsloven § 46. Brevet kan ikke forstås som et vedtak om omberegning av tidligere avgiftsfastsettelse. Slikt vedtak ble først truffet 4. desember 2008. Fra dette vedtaket gjengis: Det er for 2. termin 2007 kommet inn 3 forskjellige merverdiavgiftsoppgaver: Hovedoppgave innkommet 15.09.2008 har kr 0,- i avgift å betale. Hovedoppgave innkommet 15.09.2008 har kr 18 750,- i avgift til gode. Korrigert oppgave innkommet 05.11.2008 har kr 0,- i avgift å betale. ... Vi vedtar å regulere merverdiavgiftsoppgave for 2. termin 2007 til kr 0,- å betale etter merverdiavgiftsloven 56 1. ledd, fordi det ved gjennomgang av mottatt regnskapsmateriell viser seg at den sist innleverte merverdiavgiftsoppgaven har korrekte tall. Lagmannsretten legger til grunn at det regnskapsmateriell som det vises til i brevet er de dokumenter som Skatt øst ba om i sitt brev av 5. november 2008, og som ble innsendt av Prosail til skatteetaten ved epost 12. november og direkte til skatterevisoren den 14. november 2008. Kravet om avgift for 2. termin bortfalt etter dette ved Skatt øst's vedtak av 4. desember 2008, det vil si etter konkursåpningen. Tidspunktet for omberegning for de øvrige avgiftsterminer er ikke opplyst, men Skatt øst har erkjent at kravet i sin helhet er bortfalt. Forholdet er etter dette at det på konkursåpningstidspunktet forelå gyldig vedtak om skjønnsmessig avgiftsfastsettelse i et hvert fall for 2. termin 2007, men at avgiftskravet senere er omregnet til null. Spørsmålet om hvilket tidspunkt som skal legges til grunn ved vurderingen av konkurskravet er ikke løst i konkursloven. I saken i Rt-1970-39 hadde debitor under ankesaken fremsatt et klart og ubetinget tilbud om å betale. I dommen er det lagt til grunn at det er « utvilsomt at det er situasjonen slik den forelå da skifteretten tok begjæringen under behandling som må være bestemmende for avgjørelsen ». At skyldneren under sakens gang fikk evne til å betale, kunne ikke få betydning for vurderingen av anken. Dette utgangspunktet kan synes fraveket i Rt-1994-441, som gjaldt hvilket tidspunkt som skulle legges til grunn ved vurderingen av om det var stilt betryggende pant for konkursfordringen, jf. konkursloven § 64. Fra kjennelsen gjengis: Utvalget bemerker at det spørsmål som her foreligger, om hvilket tidspunkt verdivurderingene i forbindelse med vilkårene for konkursåpning skal knytte seg til når konkursåpningskjennelsen angripes ved rettsmidler, er omtvistet i juridisk litteratur. Lagmannsretten har til støtte for sitt standpunkt vist til Kristian Huser, Gjeldsforhandling og konkurs, bind 2, 1988, sidene 88 og 111, med henvisninger til rettspraksis. Et annet syn er hevdet av Brækhus, Omsetning og kreditt 1, Den personlige gjeldsforfølgning, 3 utg., 1991 [ 4 ]3-44. Utvalget finner at bedømmelsen av om konkursfordringen er sikret ved betryggende pant, må knyttes til tidspunktet for avgjørelsen i lagmannsretten. En slik løsning stemmer best med alminnelige prosessprinsipper, og har gode reelle grunner for seg. Det synes lite naturlig om lagmannsretten skulle kunne fastholde konkursåpningen på grunnlag av en fordring som på tidspunktet for lagmannsrettens avgjørelse er sikret ved betryggende pant. Hensynet til andre kreditorer som kan ha interesse i konkursen, synes tilstrekkelig ivaretatt gjennom bestemmelsen i dekningsloven § 1-2 fjerde ledd. Utvalget kan ikke se at den foreliggende rettspraksis på avgjørende måte taler mot den rettsoppfatning som her er lagt til grunn. I Brækhus, Omsetning og kreditt 1 (1991) side 43-44, som det er vist til i kjennelsen, tas det til orde for at debitor bør kunne påberope seg omstendigheter som er inntruffet etter at den påankede kjennelse er avsagt. Drøftelsen gjelder insolvensvurderingen. Lagmannretten bemerker at kjennelsen bare tar direkte standpunkt til tidspunktet for bedømmelsen av om konkurskravet er sikret ved betryggende pant. Kjennelsen tar ikke direkte standpunkt til hvilket tidspunkt som skal legges til grunn ved insolvensvurderingen eller ved andre spørsmål ved vurderingen av konkurskravet. Men den relativt brede begrunnelse som er gitt, i blant annet generelle prosessprinsipper, taler for å gi kjennelsen rekkevidde ut over det konkrete spørsmål om bedømmelsen av pantets verdi. Saken her gjelder i likhet med kjennelsen vurdering av forhold som er knyttet til konkursrekvirentens krav, og ikke insolvensvurderingen. Det er etter lagmannsrettens syn lite naturlig å fastholde konkursåpningen på grunnlag av en fordring som ikke lengre eksisterer. Spørsmålet er videre om det er andre hensyn som tilsier å legge til grunn et annet tidspunkt ved vurderingen av om kravet er i behold enn ved vurderingen av om fordringen er betryggende sikret ved pant. Generelle hensyn til effektiv kreditorinnfordring, som Skatt øst særlig har vist til, kan etter lagmannsrettens syn ikke tillegges særlig vekt når fordringen ikke er i behold. Spørsmålet er videre om det knytter seg særlige hensyn til skatte- og avgiftskrav. Lagmannsretten bemerker den ubetingede betalingsplikten etter skattebetalingsloven § 10-1 ikke medfører at domstolene ikke skal foreta en prejudisiell vurdering av kravets reelle berettigelse. Hvis skattekravet er gyldig fastsatt ved skjønn på grunn av manglende oppgaver og opplysninger, kan debitor imidlertid normalt ikke møte en konkursbegjæring ved å fremlegge nye oppgaver og opplysninger. Problemstillingen er imidlertid en annen i saken her, ved at skatteetaten før anken er avgjort faktisk har truffet vedtak som innebærer at avgiftskravet er bortfalt. I en slik situasjon foreligger det etter lagmannsrettens syn ikke grunner som tilsier å ikke legge til grunn de generelle synspunkter som ligger til grunn for kjennelsen i Rt-1994-441. Det kan reises spørsmål om en dispositiv akt fra konkursrekvirenten fra tidspunktet for konkursåpningen til lagmannsrettens vurdering av spørsmålet skal kunne påvirke avgjørelsen av om konkurs skal åpnes eller ikke. Særlig er spørsmålet om hensynet til andre kreditorer som kan ha interesse av konkursen i slike tilfelle er sterkere enn tilfellet i Rt-1994-441, der spørsmålet om vilkårene for konkursåpning forelå, var knyttet til forhold som partene ikke kunne påvirke. Selv om konkursåpningsspørsmålet i ettertid er påvirket av en disposisjon fra konkursrekvirenten, er det imidlertid ikke tale om en vilkårlig disposisjon fra rekvirentens side. Det er således ikke tale om et rent avkall eller frafall av konkursåpningsfordringen. Det er derimot tale om en forvaltningsmessig avgjørelse, basert på at de materielle vilkår for kravet ikke er til stede. Lagmannsretten er etter dette kommet til at begjæringen om konkurs ikke kan tas til følge fordi konkursrekvirentens krav ikke lengre består. Lagmannsretten har derfor ikke grunn til å ta stilling til insolvensspørsmålet. Prosail har krevd erstatning etter konkursloven § 76 første ledd. Bestemmelsen lyder: Den som fremsetter eller opprettholder en konkursbegjæring i henhold til § 57 annet ledd, § 60 eller § 65 uten å ha skjellig grunn til å anta at vilkårene for konkursåpning er til stede, plikter hvis begjæringen blir forkastet, å erstatte skyldneren det tap denne kan antas å være tilføyd som følge av begjæringen. Dersom den som fremsetter begjæringen, opptrer mot bedre vitende eller grovt uaktsomt, kan vedkommende dessuten pålegges å yte skyldneren en rimelig pengesum som oppreising for den tort eller annen skade av ikke økonomisk art som begjæringen har voldt. Ansvaret omfatter betingelsen om at kreditor må ha et krav som gir grunnlag for konkursåpning. Lagmannsretten bemerker at da konkurs ble begjært hadde skatteetaten gyldige og forfalte avgiftskrav mot Prosail. Prosail ble under saksforberedelsen for byfogdembetet innrømmet en rekke utsettelser, før oppgave med riktige opplysninger til slutt ble inngitt. Skatt øst ba i brev av 5. november 2008 om å få fremlagt tilleggsopplysninger og regnskapsmateriell så snart som mulig og senest 15. november. På dette tidspunkt var rettsmøtet utsatt til 12. november. At det ble gitt frist til etter rettsmøtet var uryddig, men kan ikke forklare at Prosail først samme dag som rettmøtet - 12. november - sendte inn det etterspurte materialet. Følgen var at skatteetaten pr. 12. november 2008 ikke hadde ferdigbehandlet saken og fortsatt hadde et gyldig avgiftskrav. Lagmannsretten finner at Skatt øst ikke kan bebreides for å ha fastholdt avgiftskravet og konkursbegjæringen under rettsmøtet 12. november 2008. Derimot finner lagmannsretten at Skatt øst, etter at avgiftskravet bortfalt ved vedtaket av 4. desember 2008, har fastholdt et konkurskrav det ikke var grunnlag for. Skatt øst er derfor ansvarlig for eventuelt tap som Prosail er påført ved at Skatt øst opprettholdt begjæringen under ankebehandlingen. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke sannsynliggjort at selskapet er påført noe tilleggstap i denne perioden. Prosail har ved sin prosessfullmektig i brev av 11. september 2008 til byfogdembetet opplyst at selskapet hadde lagt ned sin drift og skulle overtas av hovedaksjonær, samt at selskapet ikke hadde hatt omsetning i den senere periode. At selskapets drift var nedlagt er gjentatt i advokatens brev av 11. september 2008. Lagmannsretten visere videre til bobestyrers opplysning om at han hadde fått opplyst at det hadde vært relativt liten aktivitet i selskapet siden 2006. Selskapet gikk med underskudd i 2005 og 2006 og egenkapitalen var tapt i sin helhet ved utgangen av 2006. Resultatregnskapet for 2007 viser et driftsunderskudd. Noe driftstap for perioden etter 4. desember 2008 er etter dette ikke sannsynliggjort. Lagmannsretten finner det heller ikke sannsynliggjort at fortsatt konkursbehandling under ankebehandlingen har medført ytterligere tap for selskapet i form av verdireduksjon for merkevaren Prosail ut over eventuelt tap som er påført ved selv konkursåpningen og kunngjøringen av denne. Eventuelt tap som er påført hovedaksjonærs enkeltpersonsforetak kan ikke kreves erstattet etter konkursloven § 76, som bare hjemler erstatning for tap som er påført debitor. Prosail har videre krevd oppreisning etter konkursloven § 76 første ledd annet punktum. Skatt øst har for lagmannsretten opprettholdt kravet om konkurs selv om avgiftskravet var bortfalt, og har for så vidt oppfylt kravet om forsett i denne perioden. Lagmannsretten finner imidlertid ikke at opprettholdelse av konkursbegjæringen under ankebehandlingen har påført selskapet særlig tilleggsskade eller belastninger, og finner derfor ikke grunn til å tilkjenne oppreisning etter konkursloven § 76 første ledd annet punktum. Lagmannsretten har ved vurderingen av om oppreisning bør tilkjennes også lagt noe vekt på at konkursåpning og ankebehandlingen sannsynligvis ville vært unngått hvis selskapet hadde fremlagt riktige oppgaver på et tidligere tidspunkt under saksforberedelsen for byfogdembetet. Prosail har krevd dekket saksomkostninger for lagmannsretten med kr 35.000 for juridisk bistand, kr 15.000 for bistand fra regnskapskyndig og kr 30. 000 for arbeid fra selskapets styreleder, alle summer eksklusive merverdiavgift. Kravet om erstatning og oppreisning har ikke ført frem. Selskapet har imidlertid fått medhold i sitt krav om opphevelse av konkursåpningen. Prosail har således fått medhold av betydning, og lagmannsretten finner at tungtveiende grunner taler for å tilkjenne selskapet delvis sakskostnader med utgifter til juridisk bistand med kr 20.000, samt ankegebyret med kr 5.160. Kjennelsen er enstemmig. Slutning 1. Krav fra staten ved Skatt øst om åpning av konkurs hos Prosail AS tas ikke til følge. 2. Staten ved Skatt øst frifinnes fra krav om erstatning og oppreisning. 3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler staten ved Skatt øst kr 25.160 - tjuefemtusenethundreogseksti - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse. | ||||
| Involverte parter Prosail AS (Advokat Thomas Brager Carlsen) mot Prosail AS, dets konkursbo (Advokat Thomas A. Piro), Skatt Øst (advokat Skatt Øst). Lagdommer Regine Ramm Bjerke. Ekstraordinær lagdommer Bjarte Eikeset. Lagdommer Agnar A. Nilsen jr. | ||||
Hentet fra http://www.konkursradet.no