| AKSJELOVEN 1976, § 15-1 - § 15-7 Erstatning mm, § 15-1, som tilsvarer aksjeloven 1997 § 17-1: "Investadommen". Spørsmål om erstatningsansvar for uriktig og villedende regnskapsinformasjon. AKSJELOVEN 1976, § 15-1 - § 15-7 Erstatning mm, § 15-2, som tilsvarer aksjeloven 1997 § 17-1: Som ovenfor. | ||||
| Dom og kjennelse fra Borgarting Lagmannsrett | Saksnummer: 95-03002 A og 96-00893 K. | Dato: 22/04/1998 | Hentet fra: | |
Sammendrag:
Om aktsomhetsnormen uttaler lagmannsretten: "Det er den normalt forstandige handlemåte for et styremedlem som danner utgangspunktet for aktsomhetsnormen. Hvilke nærmere krav som kan stilles til det enkelte medlems opptreden, kan nødvendigvis ikke være uavhengig av hvilken kunnskap vedkommende faktisk satt inne med. Om man skal si at ansvaret skjerpes i den utstrekning styremedlemmet faktisk hadde mer relevant kunnskap enn det som kreves for et styremedlem, er et spørsmål om formuleringer som det ikke er grunn til å ta stilling til (..) Ved vurderingen av om det foreligger uaktsom opptreden, er det av betydning å kartlegge eventuelle særlige forutsetninger styremedlemmet har for å utøve styrevervet; i denne sak for å slå ned på feilaktige eller på annen måte misvisende regnskapsopplysninger. Hvilke krav som generelt må stilles til et styremedlem, må i noen grad avpasses etter selskapets størrelse, formål og kompleksitet. I et selskap av Investas størrelse og karakter, og som henvendte seg til et spesielt marked for sin hovedfinansiering, er det berettiget å stille noe større krav til styremedlemmene enn det som er vanlig med hensyn til regnskapsinformasjon". Når det gjaldt revisors arbeid bemerket retten at revisor skal holdes opp mot den samvittighetsfulle og profesjonelle revisor. Kravene måtte også her i en viss utstrekning tilpasses selskapets størrelse og art. Investas virksomhet og regnskapsføring nødvendiggjorde revisjon på et faglig høyt nivå. Uttalt at sammenlignet med et vanlig styremedlem vil revisor langt raskere bli holdt til ansvar for regnskapsmessige feil når det legges til grunn at begge bygger på det samme faktiske materialet. Dette måtte være den store hovedregel også der styret er økonomisk skolerte med erfaring fra ulike deler av forretningslivet. Men enten det gjelder styre eller revisor skal vurderingen skje ut fra den kunnskap man hadde da regnskapsinformasjonen ble avgitt eller det som med rimelighet kan forlanges at man burde ha skaffet frem. Når det gjaldt verdivurderingen av selskapet konkluderte flertallet med at den verdijusterte egenkapital må fremkomme på grunnlag av en forsvarlig vurdering av eiendeler og forpliktelser. En forsvarlig vurdering må gjenspeile en omsetningsverdi innenfor en rimelig tidshorisont. Uttalt at både styret og revisor har som oppgave å medvirke til at den økonomiske situasjonen blir omtalt på en måte som er i samsvar med de verdsettingsprinsipper som er beskrevet ovenfor. I utgangspunktet måtte det kreves større aktsomhet i deres arbeid med å gjennomgå de beregninger som ligger til grunn for årsregnskapet, enn dem som ligger til grunn for en angivelse av størrelsen på den verdijusterte egenkapitalen. Det tradisjonelle årsregnskapet er nemlig noe alle skal føre, som det knytter seg flere regler til føringen av og som det tradisjonelt har knyttet seg større forventninger til påliteligheten av. Avgjørelsen er anket. | ||||
| Involverte parter Ankende parter: Bergen Kunstforening m.fl. (102 stk.), kjærende part: Rogaland Kran og Montasje AS (advokatene Jon R. Gundersen, Gunnar Meyer, Kjell Nyborg, Tor Nordlie og Tormod Tingstad) mot A (advokat Else Bugge Fougner), B (advokat Hans Stenberg-Nilsen), C (advokat Helge Wesenberg), Coopers & Lybrand ANS og statsaut. revisor D (advokatene Karstein J. Espelid og Pål Kristoffer Sørvoll). Dommere: Lagdommer Lossius (formann), lagdommerne Bull og Nilsen jr. og meddommere. | ||||
Hentet fra http://www.konkursradet.no