AKSJELOVEN 1976, § 15-1 - § 15-7 Erstatning mm, § 15-2, som tilsvarer aksjeloven 1997 § 17-1:
Krav om erstatning mot revisor for feilaktig rådgivning.
|
Dom fra Borgarting
Lagmannsrett | Saksnummer:
97-00901 A |
Dato:
12/12/1997 |
Hentet fra:
|
Sammendrag:
Ekteparet A og B eide et aksjeselsap og var innehavere av et ansvarlig selskap. I løpet av 1993 oppsto det betydelige mellomregninger mellom aksjeselskapet og det ansvarlige selskapet som følge av økonomisk sammenblanding mellom selskapenes konti. Ved utløpet av 1993 hadde det ansvarlige selskapet opparbeidet en gjeld til aksjeselskapet på i overkant av kr. 1 mill. Lånet var usikret og det fremgikk såvel av regnskapet som av revisors beretning at låneforholdet var i strid med asl. § 12-10. Etter samråd med økonomisjefen og revisor C ble det bestemt å gjøre opp lånet ved å forhøye aksjekapitalen med kr. 1 mill. gjennom fondsemisjon etter asl. § 4-10. Emisjonen skulle dekkes av disposisjonsfondet. Revisor utarbeidet et utkast til generalforsamlingsprotokoll hvor det fremgikk at nedskrivningen ikke var registreringspliktig. Etter at aksjeselskapet ble slått konkurs i begynnelsen av 1995 gjorde bobestyrer krav gjeldende mot A og B fordi kapitalforhøyelsen- og nedsettelsen ikke var gyldig gjennomført etter kravene i asl. §§ 4-10 og 6-3. Det ble så inngått forlik mellom boet og A og B om at ekteparet skulle betale kr. 300.00,- til boet. Dette beløpet mente ekteparet at revisor måtte erstatte og anla sak. Revisor ble holdt ansvarlig for et tap på kr. 100.000,- etter at kravet ble lempet ut fra hensynet til skadelidtes egen skyld og omstendighetene rundt låneforholdet. Når det gjaldt revisors ansvar etter asl. § 15-2 uttaler lagmannsretten at det må være uten betydning om rådgivningen ligger utenfor de oppgaver revisor må utføre i forbindelse med ordinær revisjon. Det må også være uten betydning om oppdraget er særskilt honorert, eller om det utføres som en "servicehandling" overfor klienten. Revisor opptrer som rådgiver for klientenog gjør det i kraft av sin spesielle kompetanse. Denne sakkyndighet må klienten kunne ha tillit til, og revisor kan komme i ansvar ved feilaktig rådgivning. Retten uttaler videre at revisor i mange tilfelle må ta stilling til vanskelige vurderingstema. "At han etter samvittighetsfull prøvelse gjør feil som påfører andre tap kan ofte ikke bebreides ham, og vil derfor heller ikke utløse noe erstatningsansvar. Saken står i en annen stilling hvis revisor lar seg påvirke av klientens ønske om å oppnå et bestemt resultat, som er i strid med tredjemanns rettigheter eller eiernes plikter. (..) Et særlig ansvar har revisor ved bistand med løsninger som han må forstå er tvilsomme i forhold til loven, men likevel gjør det for å hjelpe klienten ut av en vanskelig situasjon. I sistnevnte tilfeller er revisor klar over at han beveger seg i et "urent" område, og må derfor påregne ansvar for feilaktige råd han gir". Revisor hevdet forgjeves at han ikke hadde befatning med eller ansvar for selve vedtaket - det tillå generalforsamlingen og styret. Etter lagmannsretten syn måtte en profesjonell rådgiver være ansvarlig for de råd han ga uten hensyn til om han tok del i den endelige beslutningsprosessen. Vist til at dersom revisor i slike tilfeller kan fraskrive seg ansvar for de råd han gir, ville det skape uryddige og uklare ansvarsforhold. At oppdraget i det foreliggende tilfelle var spesielt burde skjerpet revisors aktsomhet. Retten fant under noe tvil at det forelå tilstrekkelig årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tap. |
Involverte parter
A og B (advokat Trine Standal) mot Revisjonsfirmaet C AS (advokat Kristian Hersløv). Dommere: Lagmannn Rønneberg (formann), kst. lagdommer Eriksen og tilkalt dommer, byrettsdommer Tonholm. |