Sammendrag:
Pluss Element AS drev feltutbygging av eiendom over hele landet. Selskapet gikk konkurs 6. juli 1995. Frem til 1992 ble virksomheten drevet av A, B og C i fellesskap. I 1992 ble virksomheten overtatt av C alene. Ved overtagelsen overtok C alle aksjene i Pluss Holding AS som var morselskapet til Pluss Element, samt aksjene i et annet selskap som ble fusjonert med holdingselskapet. Avtaler om overdragelsen ble inngått i juli 1992. I henhold til disse skulle C overta selskapene for en samlet kjøpesum på kr. 9.800.000,-. Pr. 1. januar 1994 var A og B`s tilgodehavende kr. 3.300.000,-. Da avdrag ikke ble betalt som forutsatt i januar ble det utferdiget fire gjeldsbevis. To gjeldsbevis pålydende kr. 650.000,- til A og B var delt i to avdrag, hvorav kr. 325.000,- forfalt til betaling 15. april 1994, mens de resterende kr. 325.000,- forfalt til betaling 15. mai 1994. Sistnevnte avdrag ble ikke betalt. I 1994 ble Pluss Element engasjert i et større utbyggingsprosjekt i Tromsø. 30. mars samme år søkte selskapet banken om et større byggelån. 16. mai ble lånet innvilget forutsatt at visse betingelser ble oppfylt. Bl.a. skulle 2 mill. i langsiktig gjeld til A og B konverteres til ansvarlig lån i morselsakpet samtidig som det måtte gis avdragsfrihet for restgjelden på kr 650.000,-. Vilkårene ble akseptert av A og B forut for lånetilsagnet 11. mai, mens C påførte sin aksept 16. mai 1994. Den 18. juli 1994 overførte Pluss Element likevel kr. 325.00,- til A og B. Ved overførslene ble Pluss Elements kassakredittkonto belastet. Såvel ved utgangen av juni som ved utgangen av juli dette året var saldoen i bankens favør. 13. mai s.å. hadde A, B, og C inngått en avtale om at rentesatsen fra denne datoen skulle økes fra 12% p.a. til 25 % p.a. frem til utbetaling skjedde. Til sammen ble det betalt renter med ca. kr. 25.000,- i 1994 og ca. kr. 125.000,- i 1995. Halvparten av disse rentene ble krevet erstattet sammen med delbetalingen av hovedstolen som fant sted 18. juli 1994. Transaksjonene ble omstøtt med hjemmel i deknl. § 5-9. Bl.a. under henvisning til Rt 1995 s. 259 kom retten til at det ikke hindret omstøtelse at betalingen skjedde ved trekk på kassakredittkontoen og at denne mest sannsynlig hadde negativ saldo da trekket skjedde. Anførsel om at midlene om disposisjonen ikke hadde skjedd sikkert ville blitt tilført banken og ikke under noen omstendighet ville kommet kreditorfellesskapet til gode førte heller ikke frem. Vist til at det ikke er et krav at det er sannsynlig at midlene uten transaksjonen ville vært til stede i form av kontanter ved konkursåpningen. Eventuelle utbetalinger til andre kreditorer ville også vært omstøtelige dersom vilkårene hadde foreligget. Avdragsbetalingene på til sammen kr. 650.000,- ble ansett å ha skjedd på utilbørlig måte. Vist til at A og B`s aksept på lånetilsagnet fra banken også måtte anses som aksept av utskutt forfallstid i forhold til Pluss Holding. Endringer på kreditorsiden hadde i dette tilfelle liten betydning for taps- og utilbørlighetsvurderingen. Betalingen av en rentefot på 25 % ble også ansett utilbørlig. Vist til at det ikke er urimelig at det betales høy rente på et høyrisikolån, men at rentefotens om ble betalt oversteg det som kunne anses som rimelig. Lagt til grunn at A ikke var klar over selskapets økonomiske stilling da transaksjonen fant sted. Hans nære tilknytning til virksomheten og aktivitet i forbindelse med utstedelsen av gjeldsbevisene måtte imidlertid føre til at det ble oppstilt en streng aktsomhetsnorm i forhold til ham. Lagt til grunn at A hadde lett tilgang til opplysninger om selskapets økonomi dersom han ønsket det. B`s interesser var under hans sykefravær ivaretatt av A og han måtte da identifiseres med A hva angikk de subjektive forhold. Når det gjaldt gjennomføringen av omstøtelsen pekte retten på at omstøtelseskravet etter deknl. § 5-9 er et erstatningskrav. I praksis tar man hensyn til rentetapet i erstatningsutmålingen slik at man ikke utmåler erstatning pluss renter. Utgangspunktet for vurderingen måtte da bli hva selskapet og senere konkursboet kunne oppnådd av forrentning ved annen anvendelse av pengebeløpet.
Når det gjaldt kravet mot tidligere styreformann og daglig leder i.h.t asl. § 15-1 fant retten at det av Ytternesdommen Rt 1993 s. 987 fulgte at et selskaps konkursbo hadde søksmålskompetanse i saker etter asl. § 15-1 enten selskapet var insolvent eller ikke på transaksjonstidspunktet. Retten fant vider at det forelå ansvarsgrunnlag i forhold til C. Utbetalingen til A og B var i strid med det som var avtalt med banken, og avtalens formål var å styrke selskapets stilling. Ved Ved utbetalingen ble selskapets motstandskraft svekket. Avgjørelsen er anket, men senere forlikt.
|